Tagged hund

Kamerapanikk

En av de tingene jeg ble liggende og tenke på en våkennatt var at hverken Andreas eller jeg hadde plass igjen på mobilen. Hvordan skulle vi da få tatt bilder dersom fødselen plutselig skulle starte? Nå hadde det riktignok ikke vært et problem, ettersom vi bruker dropbox og bare kunne slettet bildene på mobilen. Men uansett, i går ble speilreflekskameraet tømt og batteriet ladet.

Så i dag når vi skulle på tur i parken tok jeg med meg kamera for å leke meg litt.

Her er et lite bildeutvalg fra dagens utflukt:

IMG_6312

IMG_6316

IMG_6345

IMG_6369

IMG_6378

IMG_6391

IMG_6338

IMG_6410

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Kommando «åå»

Jeg husker en av de første gangene i parken med vofs, hvor vi møtte en hund som kunne både neie, nyse og nikke på kommando. Eieren sa hun bevist la til kommando-ord når hunden gjorde disse tingene, og etterhvert kunne hunden gjennomføre det hun ønsket ved å bruke kommando-ordet. 

Noe liknende skjedde når Sirius en dag gikk rundt en lyktestolpe, og det var for glatt til at jeg ville gå rundt etter. Jeg stoppet og lagde en «ååhå»-lyd. Da stoppet Sirius opp, kikker seg rundt og fulgte linen tilbake. Ettersom han også fikk godbit når han kom rundt, ble dette kjapt en ny kommando. 

Så hver gang han nå surrer seg rundt et tre, en busk eller en lyktestolpe sier jeg bare «ååhå» og så stopper han for å vurdere hvordan han kan komme seg ut av knipa. Ganske så praktisk når du ikke vil gå i en sølepytt eller på isen! I tillegg blir han superstolt av seg selv hver gang har får til.

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather