Tagged arbeidsliv

Indre motivert av fagforbundsarbeid?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri har hatt et bevisst forhold til det å være organisert. Ikke før jeg begynte i Yrkestrafikkforbundet, og virkelig så verdien i det å stå sterkere sammen. I YTF er jeg så heldig å få jobbe med kommunikasjon i mange former, og på en middag på lørdag ble jeg utfordret til å mene noe om motivasjonen til ansatte i fagforeninger. Vedkommens påstand var at «ansatte i fagforeninger er motivert på en annen måte enn for eksempel ansatte i private bedrifter.» En interessant påstand som jeg ikke umiddelbart var enig i, men det fikk meg allikevel til å tenke på hva private bedrifter kan lære av fagforbund når det gjelder å motivere sine ansatte.

Først litt motivasjonsteori: det antas at man blir motivert på to ulike måter, internt og eksternt.

1. Internt. Dette vil si at det er indre faktorer som gjør at du blir motivert til å gjennomføre en oppgave. Slike faktorer kan være at du ønsker å se resultater, du synes oppgaven i seg selv er morsom og betydningsfull eller at du vil lære noe nytt.

2. Eksternt. Dette er faktorer utenfor deg selv som fører til motivasjon. Eksempler på dette er lønn, andre materielle goder eller en fin stillingstittel.

Mange opplever å være internt motivert når man begynner i en jobb. Om det derimot blir lagt for mye vekt på de eksterne faktorene, slik som lønn, vil dette kunne overstyre den interne motivasjonen.

Det er selvfølgelig noen som mener at ekstern og intern motivasjon ikke har betydning, men at det er det valget du tar etter ytre og indre påvirkning fører til motivasjon for å gjennomføre oppgaven.  Men, jeg velger her å bruke prinsippet om intern og ekstern motivasjon videre, fordi jeg mener det har noe ved seg.

Så, tilbake til hva private bedrifter kan lære. Jeg begynner med meg selv som eksempel. Når jeg begynte i YTF i oktober var min viktigste interne motivasjon at jeg hadde fått en morsom jobb med masse utfordringer (pluss at jeg fikk relativt frie tøyler til å ta tak i de utfordringene jeg så.) Dette tør jeg påstå er en indre motivasjon man kan oppnå i flere liknende stillinger. Etter en stund, når jeg lærte mer om bransjen og de utfordringene medlemmene våre møter hver dag – var det ikke lenger de samme faktorene som var det viktigste for meg motivasjonsmessig.

Det som nå får meg opp om morgenen er det faktum at den jobben jeg gjør faktisk kan ha en betydning for hverdagen til andre. Jeg har muligheten, gjennom å jobbe godt og målrettet, til å bidra til at flere får en bedre arbeidsdag. Jeg gikk fra å ha en spennende jobb som jeg potensielt også kunne hatt hos andre organisasjoner, til å få en jobb som er unik akkurat der jeg er. Det er dette jeg tror mange i fagforeninger motiveres av. Det å se sin jobb i en større sammenheng, og at man sammen kan oppnå reelle, positive forandringer.

Akkurat dette tror jeg mange private bedrifter kan lære av. Det å forklare hver enkelt jobb i en større sammenheng, også ut over det økonomiske. Jeg antar at mange private bedrifter ønsker å tilby gode lønninger og andre materialistiske ordninger for sine ansatte, men kanskje det i stedet for bonuser er mer lønnsomt å finne ut av hvordan din bedrift positivt påvirker verden rundt seg. Mange bedrifter kan tilby bonusordninger, men det er ikke sikkert alle kan tilby det unike din bedrift ønsker å oppnå. Vårt mål er skape en arbeidsdag å leve med og en lønn å leve av, og dette gjennomsyrer det meste av vårt arbeid. Hva er din bedrifts mål, er det noe større enn å slå fjorårets salgsrekord?

Kanskje kan arbeidet med slike målsetninger føre til ansatte som blir litt lenger og gir litt mer i tiden de er i akkurat din bedrift.

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather