From Medieoppmerksomhet

Å planlegge uka

Som kommunikasjonsansvarlig er det mange ulike behov og ønsker som skal oppfylles i løpet av en uke. Som nyutdannet lette jeg etter tips og triks for å lette hverdagen og råd for hvordan behov kunne balanseres. Etter å ha jobbet en stund fant jeg ut av noe av det viktigste for meg var å planlegge uka. I tillegg måtte jeg ha god oversikt over nyhetsbildet og uka som kommer hos samarbeidspartnere og andre relevante organisasjoner.

For å sørge for skikkelig planlegging satte jeg av 2 til 3 timer hver mandag. I løpet av disse timene sjekket jeg kalenderen til alle relevante organisasjoner, Stortinget og så over nyhetsbildet. Deretter planla jeg alle sakene vi skulle skrive eller kommentere den uken, og satte opp dedikert tid i kalenderen til dette. Det å sette av tid i kalenderen er spesielt viktig, ettersom uka fort fyller seg opp med møter og avtaler. Jeg planla også statusoppdateringer på Facebook og Twitter.

I tillegg måtte andre oppgaver planlegges inn. Jeg skrev ned en liste over både stort og smått som måtte huskes. Det hjelper veldig på stressnivået å skrive ned alt i stede for å prøve å huske på alle småting som nevnes.

Dette ble oppsummert på tavla med følgende overskrifter:

IMG_6323.JPG

Absolutt et enkelt virkemiddel, men det var det som skulle til for å jobbe mer strukturert og med mindre stressfølelse.

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Undersøkelser som kommunikasjonsverktøy

På skolen lærte vi mye om undersøkelser, analyser – og ikke minst etikk. Undersøkelser er et flott verktøy for å skape oppmerksomhet om en sak, men gir også muligheter som kan misbrukes. Under studiet på BI brukte vi undersøkelser hyppig, inkludert i bacheloroppgaven. Gudsjelov for det! Evnen til å tenke kritisk om responsen – samtidig som man vurderer hvilke spørsmål man trenger svar på for å kunne utforme et budskap har vært nyttig.

Sosial dumping i transportbransjen ble den første saken jeg skulle belyse med en undersøkelse i jobbsammenhengen. Denne undersøkelsen skulle balansere to behov:

 

  1. Inneholde nok informasjon til å kunne brukes som dokumentasjon i et allmenngjøringskrav
  1. Inneholde svar som kunne gi interessant overskrifter

Nå kan dette være to sider av samme sak, men jeg vil påstå at lønninger ned til 5000 kroner er mer interessant for media enn hvilke byer sjåførene kommer fra, selv om sistnevnte kan være interessant for oss med tanke på oppfølging.

Utklipp av overskrifter

Stiller journalister spørsmål?

Det er mange krav til gode spørreundersøkelser. Etter å funnet ut av ønskede saker i etterkant og hvilke spørsmål som var nødvendig for dokumentasjon, tok jeg kontakt med ulike forskere for å få tilbakemelding på spørsmålene. Jeg er utrolig takknemlig for svarene vi fikk. For min del gav det en betryggende følelse at vi kunne stå inne for svarene i etterkant, når journalistene kontrollerte det vi hadde spurt om. For det gjorde de faktisk.

På BI fikk vi alltid høre at undersøkelser ofte ble misbrukt, fordi journalistene ikke sjekket utgangspunktet. Det gjorde de definitivt her. Jeg fikk flere ganger oppfølgingsspørsmål om svarene, og hvordan vi hadde kommet frem til ulike sammendrag av svarene.

Vi valgte også å gjennomføre undersøkelsen selv. Dette var rett og slett fordi de samtalene vi hadde med sjåførene etter at de hadde svart var viktig for videre oppfølging og ulike saker vi kan bruke i mediesammenheng. Det er selvfølgelig en svakhet at undersøkelsen ikke er gjort av en uavhengig part, men vi har i rapporten vist frem skjemaet som ble brukt og oppsummert mulige feilkilder.

Kommunikasjonsmessig fikk vi en stor fordel av antall sjåfører som hadde svart. I utgangspunktet hadde vi et håp/mål om 150 sjåfører. I løpet av tre dager svarte hele 500 lastebilsjåfører på vei inn i Norge på spørsmålene. Dette gjorde at både vi og journalistene i større grad stolte på analysene i etterkant.

 

Så, hvordan bruke undersøkelsen?

Vi hadde på forhånd definert at lønn var det mest interessante svaret, av alle spørsmålene som ble stilt. Lønn ble derfor behørig analysert, både gjennom ekstreme verdier som ”lønninger ned til 5000 kroner i måneden før skatt” til gjennomsnitt ”Sjåførene på vei inn i Norge tjener i gjennomsnitt 1800 euro i måneden”.

Lønn gikk igjen i medieoppslagene både mens undersøkelsen pågikk, i mediesakene før analysene ble gjennomført og i lanseringen av rapporten.

Lønnsresultatet skapte store overskrifter og vi fikk satt fokus på saken vår. Jeg skal definitivt bruke undersøkelser ved flere anledninger senere, selv om det er både tidkrevende og ressurskrevende.

 

Så, til slutt noen erfaringer:

Trygve Hegnar
Finansavisen 13.08.
  1. Velg hvilke sak du vil belyse – mange klarer ikke velge og ender opp med alt for
    mange spørsmål (og det er lov å si nei når andre påpeker hva du bare MÅ ha med)
  2. Tenk over overskrifter på forhånd – hva tror du vil skape oppmerksomhet?
  3. Spør om tilbakemelding fra uavhengig parter. Dette er spesielt viktig om du skal gjennomføre undersøkelsen selv.
  4. Hvis mulig; husk å spørre noen av respondentene om saken du har valgt i etterkant av svarene, kanskje det dukker opp flere interessante aspekter som kan brukes senere?
  5. Lag en enkel rapport. Jeg vil gjerne at journalister og andre som skal lage saker eller komme med utspill skal lese resultatet . Da kan det ikke være for tidkrevende å komme seg gjennom.

.. Så nå gjenstår det bare å overbevise Trygve Hegnar og alle andre om at sosial dumping i transportnæringen er feil.

 

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather