From PR

PR-styret

Livet som potet

PR-styret
Den gang da i 2011, når jeg var PR-student på BI.

Som student var jeg litt usikker på hva jeg kunne forvente av å jobbe i kommunikasjonsbransjen. På BI hørtes det ut som man måtte være tusenkunstner for å bli god i kommunikasjonsfaget. Du må kunne ta bilder, filme, skrive, være teknisk begavet, forstå økonomi, være dreven og oppdatert i alle SoMe-kanaler, kunne grafisk design, være politisk aktiv, lese nyheter konstant, snakke godt, presentere godt, være en støtte for sjefen, arbeide for god internkommunikasjon og være streng med medarbeidere som ikke følger designmalen. Blant annet.

Jeg jobbet hardt og lenge for å mestre alle disse kravene med en gang, det var jo det som skulle til for å bli god. Å joda, det er ganske nyttig å håndtere størsteparten av disse oppgavene. Som kommunikasjonsansvarlig må du være potet, og bidra i alle av organisasjonens kommunikasjonsoppgaver. Jeg er eneste som jobber med kommunikasjon hos oss, og hverdagen er dermed både spennende og variert.

MEN: Du trenger jo ikke kunne alt. Det lønner seg å støtte seg på folk som er virkelig gode i sitt fag.

Grafisk design er for eksempel ikke min sterkeste side. Jeg blir frustrert bare jeg åpner Indesign. Når jeg først har prøvd meg på å lage en plakat eller brosjyre ser jeg at det ikke ser bra ut, men jeg aner ikke hvordan jeg skal få til å funke bedre.

Jeg har derfor stort sett brukt grafiske designere til det som skal se pent ut, slik at jeg heller kan bidra med det jeg er god på – innholdet. Mer kostnadseffektivt fordi jeg slipper å bruke tid på noe jeg ikke får til, mye mindre frustrasjon i hverdagen og resultatet blir bedre.

Bilder er en annen ting på lista jeg ikke får til godt, spesielt portretter. Jeg kan helt fint håndtere et kamera, og får til ålreite illustrasjonsbilder når jeg må. Men til brosjyrer, pressebilder og annet materiell som må se proft ut, bruker jeg også en proff fotograf. Folk driver med det de er gode på for en grunn, og det er viktig å se sine svakheter.

Jeg tror kommunikasjonsarbeidet blir bedre om man har mulighet til å outsource de oppgavene man ikke føler man mestrer, slik at man kan bruke mer tid på det man kan. Kanskje du også lærer noe av de andre flinke folkene på veien?

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Gi studentene en sjanse

Et blikk utenfra kan mange ha behov for. Ikke alle har budsjettene til å hyre inn relativt dyre konsulenter for å fortelle hva man skal eller ikke skal gjøre. Kommunikasjon er definitivt et område hvor nye innspill og ideer kan være en fordel, da man kan stå i fare for å glemme bort hvordan man oppfattes utenfra. Faste kanaler og samarbeidspartnere føles raskere og tryggere å benytte, i stede for å se på nye muligheter.

Hvis dette er noe du opplever i ditt arbeid har jeg en klar oppfordring: få tak i en student eller tre som kan tilbringe tid i din organisasjon!

Innenfor kommunikasjon er det flere bachelor- og mastergrader i Norge hvor mange studenter er ute etter organisasjoner å skrive eksamens, bachelor- eller masteroppgaver om. I tillegg har for eksempel BI en internship-ordning hvor man har en student som skal gjennomføre et bestemt opplegg i et halvt år.

Aktuelle linjer er:

Bacheloroppgave om godssjåfører i Norge

I forrige halvår hadde vi en gruppe på tre jenter hos oss som skrev en bacheloroppgave om hvordan YTF kan organisere flere godssjåfører gjennom kommunikasjonstiltak. Resultatet ble en spennende oppgave med dybdeintevjuer av «konkurrenter», medlemmer, utmeldte medlemmer og tillitsvalgte. De gjennomførte også en spørreundersøkelse hvor 500 lastebilsjåfører svarte.

Dette grunnlaget brukte de for å utvikle en kampanje med flere aktuelle virkemidler innenfor et definert budsjett. Vi ser nå på hvordan vi kan gjennomføre denne kampanjen til neste år.

Jentene jobbet hardt og jevnt gjennom hele perioden, hvor de en dag hver andre uke satt på kontoret hos oss. Dette var ikke spesielt tidkrevende for meg, men veldig nyttig. Her fikk vi et mye bredere perspektiv på organisasjonen, utfordringer og kommunikasjonsmuligheter. I tillegg fikk studentene enn reell oppgave og fikk testet sine kunnskaper som rådgivere.

Det kan absolutt anbefales å gi studenter en sjanse til å se på egen organisasjon med et nøytralt blikk utenfra. Det kan gi aha-opplevelser og et godt kommunikasjonsprodukt.

Allerede har jeg flere som har spurt meg om jeg vet om steder eller aktuelle problemstillinger som studenter kan ta tak i gjennom bachelor- og masteroppgaver innenfor kommunikasjon. Det er absolutt en mulighet jeg mener flere bedrifter bør benytte seg av.

En annen måte å hjelpe en student inn i arbeidslivet på er å tilby en fleksibel stilling ved siden av skole, som kan tilpasses timeplanen. Mange studenter ønsker gjerne kommunikasjonserfaring ved siden sv skolen, men har ikke råd til å ta for eksempel internships fordi de trenger inntekt. Jeg får hjelp av flinke Alejandro noen timer i uken. Det første han fikk beskjed om å gjøre var å gjennomgå nettsiden vår og nyheter fra den siste tiden for å se hva vi kan gjøre bedre og hva vi kan gjøre mer av. Alejandro får mulighet til å bruke teori i praksis og lære mer om hva man faktisk jobber med som kommunikatør. Jeg får til gjengjeld god og effektiv hjelp, og mulighet til å produsere flere saker.

Jeg tror et av suksesskriteriene for å få en slik stilling til å fungere er å gi tilstrekkelig med ansvar. Dediker egne og faste arbeidsoppgaver til studenten, slik at de får et planleggings- og oppfølgingsansvar. Konkrete tilbakemeldinger er selvfølgelig også svært viktig.

Som student fikk jeg muligheten til å lære mye i jobb ved siden av skolen. Først i kommunikasjonsavdeling på BI hvor jeg jobber med web, så som informasjonsrådgiver i Vann- og avløpsetaten og så en liten tur som frilanser i PR-byrået Zynk. Gjennom disse jobbene har jeg selvfølgelig lært mye om kommunikasjon. Det var som student like viktig at det jeg lærte på skolen kunne testes ut i praksis. På den måten fikk jeg se teorier og tanker som fungerte godt i skoleoppgaver, men som ikke fungerer like godt i jobben. Teoriene som faktisk fungerte gjorde at jeg fikk lyst til å lære mer om kommunikasjonsteori. Slik ble læringslysten på skolen bedre av at jeg jobbet mye ved siden av studiene.

Så, avslutningsvis vil jeg si: gi en student en mulighet til å lære mer om faget, og få spennende tanker, forslag og kunnskap tilbake!

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Første erfaring med taleskriving

Jeg husker første talen jeg holdt, som tredjeklassing på Hempa skole i Brumunddal. En 17 mai-tale som var kyndig ført til pennen av lærerne som skrev om grunnloven og historien bak flagget vårt. Ikke spesielt lærerikt altså, med unntak av at jeg fikk kjenne på det kicket det var å holde tale for flere hundre mennesker.

Taler hadde vi heller ikke mye om på BI (desverre). Etter at jeg begynte i YTF har det blitt noen taler og høringsutspill. Disse talene har stort sett vært basert på handling, enten ved at vi selv skal gjøre noe eller at vi forventer at andre skal gjøre noe. Jeg har hatt veldig god hjelp av Ken Roger, nå advokat og tidligere politiker. Politikerspiren stikker frem med en gang en tale står på trappene. Slike ting som «finn stemmen til den som skal holde talen» og «sørg for poengterte poenger» som tidligere bare har vært ullent lesestoff, fikk nå innhold. Ethos, logo og pathos i praksis der altså.

Her er en oppsummering fra sist runde med taleskriving:

  • Ett poeng bør ikke være lenger enn tre setninger
  • Del opp poengene fysisk på arket (lettere å lese opp og sørger for at poengene forblir poengtert)
  • Gjør litt bakgrunnsresearch om taleren og finn enkle fakta som kan knyttes inn i talen (for eksempel hvor personen er oppvokst, situasjoner han/hun ofte befinner seg i etc)
  • Start med situasjonensbeskrivelsen, fortsett med fakta, avslutt med handling
  • Få flere til å lese talen høyt. Det avdekker setning og ord som kan være naturlig for deg, som ikke fungerer for andre

Det jeg kunne bidra med av kunnskap om taleskriving har jeg lært av Odd Hoen-Sevje: Unngå å henvis til «dette» så langt det er mulig. De færreste husker hva «dette» betyr selv om det sto i forrige setning.

Tar i mot tips til gode bøker og artikler om taleskriving med takk!

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Undersøkelser som kommunikasjonsverktøy

På skolen lærte vi mye om undersøkelser, analyser – og ikke minst etikk. Undersøkelser er et flott verktøy for å skape oppmerksomhet om en sak, men gir også muligheter som kan misbrukes. Under studiet på BI brukte vi undersøkelser hyppig, inkludert i bacheloroppgaven. Gudsjelov for det! Evnen til å tenke kritisk om responsen – samtidig som man vurderer hvilke spørsmål man trenger svar på for å kunne utforme et budskap har vært nyttig.

Sosial dumping i transportbransjen ble den første saken jeg skulle belyse med en undersøkelse i jobbsammenhengen. Denne undersøkelsen skulle balansere to behov:

 

  1. Inneholde nok informasjon til å kunne brukes som dokumentasjon i et allmenngjøringskrav
  1. Inneholde svar som kunne gi interessant overskrifter

Nå kan dette være to sider av samme sak, men jeg vil påstå at lønninger ned til 5000 kroner er mer interessant for media enn hvilke byer sjåførene kommer fra, selv om sistnevnte kan være interessant for oss med tanke på oppfølging.

Utklipp av overskrifter

Stiller journalister spørsmål?

Det er mange krav til gode spørreundersøkelser. Etter å funnet ut av ønskede saker i etterkant og hvilke spørsmål som var nødvendig for dokumentasjon, tok jeg kontakt med ulike forskere for å få tilbakemelding på spørsmålene. Jeg er utrolig takknemlig for svarene vi fikk. For min del gav det en betryggende følelse at vi kunne stå inne for svarene i etterkant, når journalistene kontrollerte det vi hadde spurt om. For det gjorde de faktisk.

På BI fikk vi alltid høre at undersøkelser ofte ble misbrukt, fordi journalistene ikke sjekket utgangspunktet. Det gjorde de definitivt her. Jeg fikk flere ganger oppfølgingsspørsmål om svarene, og hvordan vi hadde kommet frem til ulike sammendrag av svarene.

Vi valgte også å gjennomføre undersøkelsen selv. Dette var rett og slett fordi de samtalene vi hadde med sjåførene etter at de hadde svart var viktig for videre oppfølging og ulike saker vi kan bruke i mediesammenheng. Det er selvfølgelig en svakhet at undersøkelsen ikke er gjort av en uavhengig part, men vi har i rapporten vist frem skjemaet som ble brukt og oppsummert mulige feilkilder.

Kommunikasjonsmessig fikk vi en stor fordel av antall sjåfører som hadde svart. I utgangspunktet hadde vi et håp/mål om 150 sjåfører. I løpet av tre dager svarte hele 500 lastebilsjåfører på vei inn i Norge på spørsmålene. Dette gjorde at både vi og journalistene i større grad stolte på analysene i etterkant.

 

Så, hvordan bruke undersøkelsen?

Vi hadde på forhånd definert at lønn var det mest interessante svaret, av alle spørsmålene som ble stilt. Lønn ble derfor behørig analysert, både gjennom ekstreme verdier som ”lønninger ned til 5000 kroner i måneden før skatt” til gjennomsnitt ”Sjåførene på vei inn i Norge tjener i gjennomsnitt 1800 euro i måneden”.

Lønn gikk igjen i medieoppslagene både mens undersøkelsen pågikk, i mediesakene før analysene ble gjennomført og i lanseringen av rapporten.

Lønnsresultatet skapte store overskrifter og vi fikk satt fokus på saken vår. Jeg skal definitivt bruke undersøkelser ved flere anledninger senere, selv om det er både tidkrevende og ressurskrevende.

 

Så, til slutt noen erfaringer:

Trygve Hegnar
Finansavisen 13.08.
  1. Velg hvilke sak du vil belyse – mange klarer ikke velge og ender opp med alt for
    mange spørsmål (og det er lov å si nei når andre påpeker hva du bare MÅ ha med)
  2. Tenk over overskrifter på forhånd – hva tror du vil skape oppmerksomhet?
  3. Spør om tilbakemelding fra uavhengig parter. Dette er spesielt viktig om du skal gjennomføre undersøkelsen selv.
  4. Hvis mulig; husk å spørre noen av respondentene om saken du har valgt i etterkant av svarene, kanskje det dukker opp flere interessante aspekter som kan brukes senere?
  5. Lag en enkel rapport. Jeg vil gjerne at journalister og andre som skal lage saker eller komme med utspill skal lese resultatet . Da kan det ikke være for tidkrevende å komme seg gjennom.

.. Så nå gjenstår det bare å overbevise Trygve Hegnar og alle andre om at sosial dumping i transportnæringen er feil.

 

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather