From Hund

Kamerapanikk

En av de tingene jeg ble liggende og tenke på en våkennatt var at hverken Andreas eller jeg hadde plass igjen på mobilen. Hvordan skulle vi da få tatt bilder dersom fødselen plutselig skulle starte? Nå hadde det riktignok ikke vært et problem, ettersom vi bruker dropbox og bare kunne slettet bildene på mobilen. Men uansett, i går ble speilreflekskameraet tømt og batteriet ladet.

Så i dag når vi skulle på tur i parken tok jeg med meg kamera for å leke meg litt.

Her er et lite bildeutvalg fra dagens utflukt:

IMG_6312

IMG_6316

IMG_6345

IMG_6369

IMG_6378

IMG_6391

IMG_6338

IMG_6410

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Hundelek ved Mjøsa

Frøya er en av de hundene Sirius synes det er morsomst å leke med. I dag tok vi turen til Stela, hvor hundene fikk løpt godt fra seg. Frøya ertet på seg Sirius igjen og igjen, så det ble en time med spurt og pinnelek. 

Sirius skulle ut i vannet, og det skjønte ikke Frøya noe av. Totalt unødvendig å løpe i vannet når det er så kaldt! Sirius la seg derimot ned i vannet, godt å kjøle ned kroppen. Tror kanskje vi kommer til å få en utfordring til sommeren, når han klarer å bli så varm med 0 grader i lufta. 

   

           

Etter turen var vi på besøk hos bestefar, som i anledning onkels 50årslag også har besøk av bror Bjarne. Koselig med en tekopp og mengder med Stratos (det hadde vært salg), mens vi fikk høre på historier fra Bjarnes dager som kaptein. Snuppa i magen fikk også masse oppmerksomhet. Bestefar synes det er superstas at jeg er gravid, men han er litt mer usikker på hvordan han synes det er å skulle bli oldefar. 

Etter å ha kommet hjem til mamma klarte vofs å spise ikke mindre enn 1.5 liter med kattemat, så resten av dagen blir nok relativt rolig. Vi er på plass hos pappa, hvor vi skal tilbringe resten av helgen med flere bursdagsfeiringer. 

  

 

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Tremila

Tror ikke jeg skal prøve meg på en tremil med det første, men tre mil i løpet av en uke skal jeg klare! 

Bena har vært bedre de to siste ukene, og endelig klarer jeg å gå med litt tempo. Lykke for Sirius og bra for formen. Godt å kunne gå sånn at jeg faktisk blir andpusten. Etter å ha kommet opp i 2.4 mil i løpet av forrige uke fant jeg ut at 3 mil må være et godt mål nå. I løpet av mandag og tirsdag har jeg totalt gått 9 km. 

Hadde en plan om å gå minst 6 km i dag, men det blåser. Og når det blåser blir Sirius som en liten valp igjen, og han skal ta alle bladene. Forskjellen er at han definitivt ikke er en liten valp lenger, og det er ganske slitsomt å gå tur med kraftkar som spretter overalt. Så turen ble kuttet litt, men for et deilig blåsbort-vær! 



facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Kommando «åå»

Jeg husker en av de første gangene i parken med vofs, hvor vi møtte en hund som kunne både neie, nyse og nikke på kommando. Eieren sa hun bevist la til kommando-ord når hunden gjorde disse tingene, og etterhvert kunne hunden gjennomføre det hun ønsket ved å bruke kommando-ordet. 

Noe liknende skjedde når Sirius en dag gikk rundt en lyktestolpe, og det var for glatt til at jeg ville gå rundt etter. Jeg stoppet og lagde en «ååhå»-lyd. Da stoppet Sirius opp, kikker seg rundt og fulgte linen tilbake. Ettersom han også fikk godbit når han kom rundt, ble dette kjapt en ny kommando. 

Så hver gang han nå surrer seg rundt et tre, en busk eller en lyktestolpe sier jeg bare «ååhå» og så stopper han for å vurdere hvordan han kan komme seg ut av knipa. Ganske så praktisk når du ikke vil gå i en sølepytt eller på isen! I tillegg blir han superstolt av seg selv hver gang har får til.

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Hund i spøkelsesalder

Denne uka har plutselig alt vært skummelt for Sirius. I går var det en kakeform som fikk gjennomgå med knurring og bjeffing, og i dag var det en snowboardhjelm og en fremmed mann som som fylte bensin som fikk høre det.

Alle tre tingene ble etterhvert godtatt, men det tok sin tid. Kakeformen ble ikke godtatt før etter noen minutter, så vi fikk fanget siste del av tilvenningen på film. Blir jo ganske så flirfull av vofs som plutselig melder om at noe er skummelt. Lurer på hvor lenge dette vil vare?

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather