From Mamma

O_mat

Når lille nekter å spise med skje

Helt siden O var 4 måneder har hun nektet å få servert mat med skje. Det tok mange måneder før hun godtok at vi puttet mat i munnen hennes, så før den tid var det kun det hun klarte å spise selv om gikk inn. I begynnelsen til min store frustrasjon. Det hjalp ikke akkurat med kommentarer på at «jammen, hun må jo lære å spise med skje».

Jeg var så bekymret for at hun ikke skulle få i seg nok mat, samtidig som jeg var redd hun skulle vegre seg mot å spise om vi fortsatte å pushe på å spise grøt og mos. Vi endte derfor opp med å servere henne mat hun kunne spise selv. De første to månedene var det minimalt som gikk inn. Jeg leste litt om baby led weaning, som i prinsippet betyr at barnet lærer seg å spise mat selv.

Babyer har også brekningsrefleksen lang frem i munnen. Det er en stor fordel slik at de ikke setter noe i halsen, men det høres brutalt ut når de brekker maten fremover. Vi har vært forsiktig med for eksempel druer, cherrytomater og tykke agurkbiter som kan settes i halsen, men ellers har hun fått prøve seg på det meste. For å være helt sikker på at vi var forberedt på alt oppdaterte vi oss også på førstehjelp for babyer. Hun har aldri satt noe i halsen og lærte seg raskt å spytte ut hvis det ble for mye. Hun prøvde seg blant annet på et helt vaffelhjerte på en gang, den kom ut igjen nesten like hel.

Vant til vår mat allerede

O_matNå i ettertid er jeg veldig glad hun fikk lov til å prøve selv. Hun utviklet tidlig pinsettgrep og fikk god finmotorikk. Det viktigste er at hun har stor matglede når hun får spise samme mat som oss. Hun har hele veien fått det samme til middag som vi spiser.

Det eneste jeg har forandret er at jeg nå bruker mye mindre salt i maten. Bra for O, bra for oss! Vi har ikke holdt igjen på for eksempel løk, hvitløk og urter. Ettersom hun har fått samme mat som oss har jeg måtte lese meg litt opp på hva som kan være farlig for babyer. Vi holdt for eksempel på å gå på en smell med spinatsuppe. 

Etter at hun hadde lært seg å både tygge og svelge (som er motsatt rekkefølge sammenliknet med de som får grøt/mos, som svelger først og så lærer seg å tygge) godtok hun også å få mat med skje. Det var veldig greit når hun akkurat har fått på seg ren pysj eller hvis vi er ute med lite vaskemuligheter.

Hun har for øvrig vokst som hun skal og har ikke hatt problemer med for lav vekt. Nå er vi kommet dit at det er gøy å prøve å spise med gaffel og skje, bare at hun nå skal bruke redskapene selv!

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
image

JobbIda back in business

image
Jeg har fått dreisen på sminken igjen også!

Plutselig var permisjonstiden over, og jeg skulle koble på jobbIda igjen. Og gud så godt det var! På forhånd gruet jeg meg litt til å starte. Det føltes veldig rart å ikke skulle være mammaIda på fulltid lenger. De siste ukene før påske ble jeg likevel ganske utålmodig.

Slike ting som å drikke en varm kaffekopp og gå på do i fred er ting jeg opplevde å savne i permisjontiden. Det var et høydepunkt å kunne hente seg kaffe, drikke den varm og ikke være redd for at små fingre skulle få tak i koppen og velte den.

Det var jo mer enn de små tingene som kaffe og toalettbesøk som var herlig med jobbstart. Tenk å kunne snakke om noe annet enn søvn og krabbing a gitt! Det tok en halv dag med mammavondt i magen, og så var jobb-hodet koblet på igjen. SmåpratIda tok derimot litt lenger tid før hun var på plass, jeg hadde jo ikke pratet om annet enn baby i snart ett år. Nå har det justert seg også, hvertfall inntil noen spør om hvordan det går hjemme.

Travel start og lite tid

Ettersom jeg jobber i en fagforening er våren hvert andre år ganske travel, da vi har hovedoppgjør. Det var to uker fra jeg begynte på jobb til hovedoppgjøret startet. Her skal alle medlemsgruppene våre ha informasjon om sitt oppgjør, både før, under og etter forhandling. Medieinnsalg er også en av oppgavene knyttet til de største oppgjørene våre. I tillegg til å forberede oppgjør var en kollega og jeg på høring på Stortinget for en uke siden og jeg har jobbet mye med en ny medlemsgruppe.

Jeg satt virkelig pris på en travel start, så jeg ikke savnet kos og lek. SnapChat er en stor fordel, så mange koselige filmer og bilder fra hjemme-pappa Andreas. Opplevde også å ha mer energi når jeg kom hjem til lek og moro etter jobb enn når jeg gikk hjemme hele dagen.

Som fersk mamma tilbake på jobb har jeg kjent på behovet for å bli litt lenger på jobb for å bli ferdig, samtidig som jeg vil hjem for å rekke å se mini før hun skal sove. Det har løst seg med tidlige morgener på jobb og lange ettermiddager hjemme. Fordelen med å jobbe digitalt er at jeg kan ta en times jobb hjemme på kvelden etter at mini har lagt seg.

Alt i alt, det er godt å bruke hue igjen og jeg har fortsatt tid til å være den mammaen jeg vil være.

 

 

 

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Når bare mamma funker

Fra den dagen O var født har Andreas vært knallflink med nærhet og mye kos. Han har vært opptatt av at pappa skal være like bra som mamma. Stort sett fungerer det sånn, med unntak av de dagene O er sliten, overtrøtt eller har vondt i magen. Første gangen hun ikke roet seg hos han var det fryktelig sårt for pappaen, men som jeg sa: det har ikke noe med innsatsen å gjøre, det bare er sånn. 

Innimellom kan det være litt upraktisk, sånn som den ene kvelden på campingtur. O hadde sovet dårlig den dagen og jeg MÅTTE på do. Vi fant ut at Andreas skulle være med opp til doen, og bare holde O mens jeg fikk gjort mitt. Toalettene var på en liten høyde ovenfor campingplassen. Med en gang jeg gav henne fra meg satte hun i et krakilsk hylskrik. Høyden funkerte som en forsterker, så lyden bar godt nedover på campingplassen. Aldri har jeg vært på do så kjapt, og allikevel var både O og pappa ganske svette. Det hadde vel kanskje vært smartere om de bare hadde holdt seg i campingvogna så lenge. 

I dag er en sånn dag, hvor bare jeg er bra nok. Har nok ikke vært kjempeflink til å bære riktig, så musklene rundt skulderbladene og skuldra er pinnestive. I kveld blir det derfor sofakos, så skuldrene får litt ro. Ha en fin kveld! 

  

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Bryllup og barnevakt

I helga har vi kost oss i Trysil! Vi var bedt i bryllup i tanta til Andreas, og det ville vi så klart være med på. Ettersom pappa har en leilighet i Trysilfjellet spurte vi om han og Bestemimmi ville være barnevakter slik at jeg kunne være med litt på middagen. 

O tar flaske, og jeg hadde fungert som melkeku slik at besteforeldrene hadde noen flasker med melk å gi utover kvelden. Vi tok med oss O i kirka slik at det ikke ble alt for mange timer borte, og hun sov gudsjelov under hele vielsen. Det hadde vært litt pinlig om hun begynte å hylskrike under ekteskapsinngåelsen for eksempel, men det gikk jo fint. Bruden var fantastisk vakker og vielsen var personlig og fin, så jeg er veldig glad jeg fikk være med på den. 

På forhånd hadde jeg forventet å være tilbake i leiligheten senest klokka 9, men mini koste seg masse hos Bestefar og Mimmi. Det var jo litt skummelt å dra fra henne for første gang. Mimmi sendte meg bilder på hvordan det gikk, og når både mating, soving, kos og bleieskift gikk fint slappet jeg helt av og nøt maten og kjærestetid med Andreas. Maten var god, og desserten er noe av det beste jeg har fått servert. En herlig kveld! 

Har jo lest noen artikler om at 2 måneder er litt tidlig å ha barnevakt, men når O koste seg og vi var rett i nærheten tror jeg virkelig ikke hun tar skade av det. Og besteforeldrene koste seg veldig 🙂 

I dag bestemte vi oss for å gå en tur i fjellet, selv om været var litt imot oss. Godt å komme seg ut i fjellet. Sirius har vært hos hundevakt i Trysil (tusen takk Arne! :D), men vi hentet han slik at han kunne være med på tur. Tror han satte pris på å bade i bekkene vi gikk forbi! Alt i alt en deilig helg 🙂  

    
      Edit  
    
   

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Vår første ferietur som familie

Familie Hanssveen (Andreas og hans to søsken med familier) prøver å få til en ferieuke sammen hvert år. Strålende å kunne bruke tid sammen, slik at alle søskenbarna blir godt kjent med hverandre. Tidligere har vi tatt turen til varmere strøk, men i år var destinasjonen Astrid Lindgrens verden i Småland. Hit skulle vi bruke flere dager, med stopp på ulike campingplasser. Sverigeferie passet oss ypperlig, ettersom O kun er to måneder (Vææ, to måneder allerede!) 

Vi har vår egen campingvogn, som hittil kun har blitt brukt som overnattingsplass på småbruket i Brumunddal. For å gjøre den litt mer barnevennlig brukte vi noen helger i forkant på å blant annet legge strøm, sette inn avtrekksvifte og ta ut et gammelt kjøleskap og ventilasjonsanlegg. Vogna er fra 1985, så det gjorde ikke noe å pusse litt på den. Etter innspill fra en klok tante brukte vi den største plassen til seng, ettersom O ligger ved siden av meg, 

Turen ble super med mange nye opplevelser. Vi har kjørt Sverige på tvers og totalt vært innom 5 campingplasser på 8 dager. O har stort sett vært rolig og trives bra på tur. Bilen er hun ikke særlig glad i ennå, så jeg satte veldig pris på at det ikke var lenger enn to timer mellom hver campingplass. Både hun og jeg blir bra svett av kjøreturer hvor hun er våken og skriker. 

En erfaring jeg har gjort meg er at man blir ganske sliten som førstegangsforelder, selv om alt er tilrettelagt for baby. På en slik tur er mye nytt, og vi som ferskiser vurderer nok litt mer de tingene vi skal ut på enn mer erfarne foreldre. Vurderinger som «Har vi med nok og riktig klær?» «Hva gjør vi om hun skriker?» «Hun må egentlig sove og vi skal ut på tur. Går det greit å vente litt med sovingen?» «Hvor lenge er det greit å gå med tissevåt bleie?» «Hvor farlig er vinden?» og liknende småting er eksempler på ting vi har snakket om gjennom uka. Alt i alt har det gått fint, med god hjelp fra de andre i Hanssveen&CO. 

Tror nok O har kost seg på sin første ferietur 🙂 

   
    
    
    
    
    
   

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather