From Jobb

img_1306

Tom pult, tomt hode – eller?

Lest den spøken om at sånn skrivebordet ditt ser ut, ser det også ut i hodet? Tror det var tilfelle for meg, når pulten var kaotisk.

img_1306
Tom pult etter hver arbeidsdag.

Når jeg begynte på jobb igjen var kontoret helt ryddet uten masse papirer. Jeg kan ha en tendens til å samle på alt, og ikke være spesielt flink til å kategorisere alt i mapper.
Med mye å gjøre på mange fronter er ikke dette en spesielt god egenskap. Ting kan bli glemt og det er slitsomt å skulle huske på alt. Jeg har hørt en gang at man har kapasitet til å huske ti ting man skal gjøre, alt utover det blir glemt. Ti ting i jobbsammenheng er egentlig ganske lite. Jeg ble også sliten av å føle at jeg ikke hadde oversikt.

Derfor bestemte jeg meg for at når jeg begynte på jobb igjen skulle jeg være mer systematisk og ryddig. Det er lett å si, men ikke alltid like lett å gjennomføre når det ikke faller seg naturlig.

Jeg har derfor måtte innføre noen regler for meg selv:

1. Alle papirer skal sorteres eller kastes med en gang etter bruk
2. Pulten skal være ryddet etter hver arbeidsdag
3. E-posten skal være sortert i mapper eller slettet ved slutten av arbeidsdagen, så langt det lar seg gjøre

I tillegg skriver jeg lister. Motiverende å streke ut en fullført oppgave og hodet mitt slipper å huske på de ti tingene. Tankekapasiteten kan derfor brukes til den faktiske jobben som skal gjøres.

Foreløpig føler jeg at jeg jobber mer effektivt og er mindre stresset. Jeg har tidligere lest en sak at de som er veldig kreative har rotete skrivebord, men jeg vil påstå at jeg klarer å være mer kreativ når hodet ikke er opptatt av å stresse med alt jeg skal huske.

Etter fire uker har det også blitt en vane å rydde pulten og e-posten, så nå tenker jeg ikke lenger over at jeg gjør det. Og så deilig det er å komme på et ryddig kontor på morgenen a gitt! Har du noen tips til en mer effektiv arbeidsdag?

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
PR-styret

Livet som potet

PR-styret
Den gang da i 2011, når jeg var PR-student på BI.

Som student var jeg litt usikker på hva jeg kunne forvente av å jobbe i kommunikasjonsbransjen. På BI hørtes det ut som man måtte være tusenkunstner for å bli god i kommunikasjonsfaget. Du må kunne ta bilder, filme, skrive, være teknisk begavet, forstå økonomi, være dreven og oppdatert i alle SoMe-kanaler, kunne grafisk design, være politisk aktiv, lese nyheter konstant, snakke godt, presentere godt, være en støtte for sjefen, arbeide for god internkommunikasjon og være streng med medarbeidere som ikke følger designmalen. Blant annet.

Jeg jobbet hardt og lenge for å mestre alle disse kravene med en gang, det var jo det som skulle til for å bli god. Å joda, det er ganske nyttig å håndtere størsteparten av disse oppgavene. Som kommunikasjonsansvarlig må du være potet, og bidra i alle av organisasjonens kommunikasjonsoppgaver. Jeg er eneste som jobber med kommunikasjon hos oss, og hverdagen er dermed både spennende og variert.

MEN: Du trenger jo ikke kunne alt. Det lønner seg å støtte seg på folk som er virkelig gode i sitt fag.

Grafisk design er for eksempel ikke min sterkeste side. Jeg blir frustrert bare jeg åpner Indesign. Når jeg først har prøvd meg på å lage en plakat eller brosjyre ser jeg at det ikke ser bra ut, men jeg aner ikke hvordan jeg skal få til å funke bedre.

Jeg har derfor stort sett brukt grafiske designere til det som skal se pent ut, slik at jeg heller kan bidra med det jeg er god på – innholdet. Mer kostnadseffektivt fordi jeg slipper å bruke tid på noe jeg ikke får til, mye mindre frustrasjon i hverdagen og resultatet blir bedre.

Bilder er en annen ting på lista jeg ikke får til godt, spesielt portretter. Jeg kan helt fint håndtere et kamera, og får til ålreite illustrasjonsbilder når jeg må. Men til brosjyrer, pressebilder og annet materiell som må se proft ut, bruker jeg også en proff fotograf. Folk driver med det de er gode på for en grunn, og det er viktig å se sine svakheter.

Jeg tror kommunikasjonsarbeidet blir bedre om man har mulighet til å outsource de oppgavene man ikke føler man mestrer, slik at man kan bruke mer tid på det man kan. Kanskje du også lærer noe av de andre flinke folkene på veien?

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
image

JobbIda back in business

image
Jeg har fått dreisen på sminken igjen også!

Plutselig var permisjonstiden over, og jeg skulle koble på jobbIda igjen. Og gud så godt det var! På forhånd gruet jeg meg litt til å starte. Det føltes veldig rart å ikke skulle være mammaIda på fulltid lenger. De siste ukene før påske ble jeg likevel ganske utålmodig.

Slike ting som å drikke en varm kaffekopp og gå på do i fred er ting jeg opplevde å savne i permisjontiden. Det var et høydepunkt å kunne hente seg kaffe, drikke den varm og ikke være redd for at små fingre skulle få tak i koppen og velte den.

Det var jo mer enn de små tingene som kaffe og toalettbesøk som var herlig med jobbstart. Tenk å kunne snakke om noe annet enn søvn og krabbing a gitt! Det tok en halv dag med mammavondt i magen, og så var jobb-hodet koblet på igjen. SmåpratIda tok derimot litt lenger tid før hun var på plass, jeg hadde jo ikke pratet om annet enn baby i snart ett år. Nå har det justert seg også, hvertfall inntil noen spør om hvordan det går hjemme.

Travel start og lite tid

Ettersom jeg jobber i en fagforening er våren hvert andre år ganske travel, da vi har hovedoppgjør. Det var to uker fra jeg begynte på jobb til hovedoppgjøret startet. Her skal alle medlemsgruppene våre ha informasjon om sitt oppgjør, både før, under og etter forhandling. Medieinnsalg er også en av oppgavene knyttet til de største oppgjørene våre. I tillegg til å forberede oppgjør var en kollega og jeg på høring på Stortinget for en uke siden og jeg har jobbet mye med en ny medlemsgruppe.

Jeg satt virkelig pris på en travel start, så jeg ikke savnet kos og lek. SnapChat er en stor fordel, så mange koselige filmer og bilder fra hjemme-pappa Andreas. Opplevde også å ha mer energi når jeg kom hjem til lek og moro etter jobb enn når jeg gikk hjemme hele dagen.

Som fersk mamma tilbake på jobb har jeg kjent på behovet for å bli litt lenger på jobb for å bli ferdig, samtidig som jeg vil hjem for å rekke å se mini før hun skal sove. Det har løst seg med tidlige morgener på jobb og lange ettermiddager hjemme. Fordelen med å jobbe digitalt er at jeg kan ta en times jobb hjemme på kvelden etter at mini har lagt seg.

Alt i alt, det er godt å bruke hue igjen og jeg har fortsatt tid til å være den mammaen jeg vil være.

 

 

 

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Første erfaring med taleskriving

Jeg husker første talen jeg holdt, som tredjeklassing på Hempa skole i Brumunddal. En 17 mai-tale som var kyndig ført til pennen av lærerne som skrev om grunnloven og historien bak flagget vårt. Ikke spesielt lærerikt altså, med unntak av at jeg fikk kjenne på det kicket det var å holde tale for flere hundre mennesker.

Taler hadde vi heller ikke mye om på BI (desverre). Etter at jeg begynte i YTF har det blitt noen taler og høringsutspill. Disse talene har stort sett vært basert på handling, enten ved at vi selv skal gjøre noe eller at vi forventer at andre skal gjøre noe. Jeg har hatt veldig god hjelp av Ken Roger, nå advokat og tidligere politiker. Politikerspiren stikker frem med en gang en tale står på trappene. Slike ting som «finn stemmen til den som skal holde talen» og «sørg for poengterte poenger» som tidligere bare har vært ullent lesestoff, fikk nå innhold. Ethos, logo og pathos i praksis der altså.

Her er en oppsummering fra sist runde med taleskriving:

  • Ett poeng bør ikke være lenger enn tre setninger
  • Del opp poengene fysisk på arket (lettere å lese opp og sørger for at poengene forblir poengtert)
  • Gjør litt bakgrunnsresearch om taleren og finn enkle fakta som kan knyttes inn i talen (for eksempel hvor personen er oppvokst, situasjoner han/hun ofte befinner seg i etc)
  • Start med situasjonensbeskrivelsen, fortsett med fakta, avslutt med handling
  • Få flere til å lese talen høyt. Det avdekker setning og ord som kan være naturlig for deg, som ikke fungerer for andre

Det jeg kunne bidra med av kunnskap om taleskriving har jeg lært av Odd Hoen-Sevje: Unngå å henvis til «dette» så langt det er mulig. De færreste husker hva «dette» betyr selv om det sto i forrige setning.

Tar i mot tips til gode bøker og artikler om taleskriving med takk!

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Undersøkelser som kommunikasjonsverktøy

På skolen lærte vi mye om undersøkelser, analyser – og ikke minst etikk. Undersøkelser er et flott verktøy for å skape oppmerksomhet om en sak, men gir også muligheter som kan misbrukes. Under studiet på BI brukte vi undersøkelser hyppig, inkludert i bacheloroppgaven. Gudsjelov for det! Evnen til å tenke kritisk om responsen – samtidig som man vurderer hvilke spørsmål man trenger svar på for å kunne utforme et budskap har vært nyttig.

Sosial dumping i transportbransjen ble den første saken jeg skulle belyse med en undersøkelse i jobbsammenhengen. Denne undersøkelsen skulle balansere to behov:

 

  1. Inneholde nok informasjon til å kunne brukes som dokumentasjon i et allmenngjøringskrav
  1. Inneholde svar som kunne gi interessant overskrifter

Nå kan dette være to sider av samme sak, men jeg vil påstå at lønninger ned til 5000 kroner er mer interessant for media enn hvilke byer sjåførene kommer fra, selv om sistnevnte kan være interessant for oss med tanke på oppfølging.

Utklipp av overskrifter

Stiller journalister spørsmål?

Det er mange krav til gode spørreundersøkelser. Etter å funnet ut av ønskede saker i etterkant og hvilke spørsmål som var nødvendig for dokumentasjon, tok jeg kontakt med ulike forskere for å få tilbakemelding på spørsmålene. Jeg er utrolig takknemlig for svarene vi fikk. For min del gav det en betryggende følelse at vi kunne stå inne for svarene i etterkant, når journalistene kontrollerte det vi hadde spurt om. For det gjorde de faktisk.

På BI fikk vi alltid høre at undersøkelser ofte ble misbrukt, fordi journalistene ikke sjekket utgangspunktet. Det gjorde de definitivt her. Jeg fikk flere ganger oppfølgingsspørsmål om svarene, og hvordan vi hadde kommet frem til ulike sammendrag av svarene.

Vi valgte også å gjennomføre undersøkelsen selv. Dette var rett og slett fordi de samtalene vi hadde med sjåførene etter at de hadde svart var viktig for videre oppfølging og ulike saker vi kan bruke i mediesammenheng. Det er selvfølgelig en svakhet at undersøkelsen ikke er gjort av en uavhengig part, men vi har i rapporten vist frem skjemaet som ble brukt og oppsummert mulige feilkilder.

Kommunikasjonsmessig fikk vi en stor fordel av antall sjåfører som hadde svart. I utgangspunktet hadde vi et håp/mål om 150 sjåfører. I løpet av tre dager svarte hele 500 lastebilsjåfører på vei inn i Norge på spørsmålene. Dette gjorde at både vi og journalistene i større grad stolte på analysene i etterkant.

 

Så, hvordan bruke undersøkelsen?

Vi hadde på forhånd definert at lønn var det mest interessante svaret, av alle spørsmålene som ble stilt. Lønn ble derfor behørig analysert, både gjennom ekstreme verdier som ”lønninger ned til 5000 kroner i måneden før skatt” til gjennomsnitt ”Sjåførene på vei inn i Norge tjener i gjennomsnitt 1800 euro i måneden”.

Lønn gikk igjen i medieoppslagene både mens undersøkelsen pågikk, i mediesakene før analysene ble gjennomført og i lanseringen av rapporten.

Lønnsresultatet skapte store overskrifter og vi fikk satt fokus på saken vår. Jeg skal definitivt bruke undersøkelser ved flere anledninger senere, selv om det er både tidkrevende og ressurskrevende.

 

Så, til slutt noen erfaringer:

Trygve Hegnar
Finansavisen 13.08.
  1. Velg hvilke sak du vil belyse – mange klarer ikke velge og ender opp med alt for
    mange spørsmål (og det er lov å si nei når andre påpeker hva du bare MÅ ha med)
  2. Tenk over overskrifter på forhånd – hva tror du vil skape oppmerksomhet?
  3. Spør om tilbakemelding fra uavhengig parter. Dette er spesielt viktig om du skal gjennomføre undersøkelsen selv.
  4. Hvis mulig; husk å spørre noen av respondentene om saken du har valgt i etterkant av svarene, kanskje det dukker opp flere interessante aspekter som kan brukes senere?
  5. Lag en enkel rapport. Jeg vil gjerne at journalister og andre som skal lage saker eller komme med utspill skal lese resultatet . Da kan det ikke være for tidkrevende å komme seg gjennom.

.. Så nå gjenstår det bare å overbevise Trygve Hegnar og alle andre om at sosial dumping i transportnæringen er feil.

 

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather