By Admin

Gi studentene en sjanse

Et blikk utenfra kan mange ha behov for. Ikke alle har budsjettene til å hyre inn relativt dyre konsulenter for å fortelle hva man skal eller ikke skal gjøre. Kommunikasjon er definitivt et område hvor nye innspill og ideer kan være en fordel, da man kan stå i fare for å glemme bort hvordan man oppfattes utenfra. Faste kanaler og samarbeidspartnere føles raskere og tryggere å benytte, i stede for å se på nye muligheter.

Hvis dette er noe du opplever i ditt arbeid har jeg en klar oppfordring: få tak i en student eller tre som kan tilbringe tid i din organisasjon!

Innenfor kommunikasjon er det flere bachelor- og mastergrader i Norge hvor mange studenter er ute etter organisasjoner å skrive eksamens, bachelor- eller masteroppgaver om. I tillegg har for eksempel BI en internship-ordning hvor man har en student som skal gjennomføre et bestemt opplegg i et halvt år.

Aktuelle linjer er:

Bacheloroppgave om godssjåfører i Norge

I forrige halvår hadde vi en gruppe på tre jenter hos oss som skrev en bacheloroppgave om hvordan YTF kan organisere flere godssjåfører gjennom kommunikasjonstiltak. Resultatet ble en spennende oppgave med dybdeintevjuer av «konkurrenter», medlemmer, utmeldte medlemmer og tillitsvalgte. De gjennomførte også en spørreundersøkelse hvor 500 lastebilsjåfører svarte.

Dette grunnlaget brukte de for å utvikle en kampanje med flere aktuelle virkemidler innenfor et definert budsjett. Vi ser nå på hvordan vi kan gjennomføre denne kampanjen til neste år.

Jentene jobbet hardt og jevnt gjennom hele perioden, hvor de en dag hver andre uke satt på kontoret hos oss. Dette var ikke spesielt tidkrevende for meg, men veldig nyttig. Her fikk vi et mye bredere perspektiv på organisasjonen, utfordringer og kommunikasjonsmuligheter. I tillegg fikk studentene enn reell oppgave og fikk testet sine kunnskaper som rådgivere.

Det kan absolutt anbefales å gi studenter en sjanse til å se på egen organisasjon med et nøytralt blikk utenfra. Det kan gi aha-opplevelser og et godt kommunikasjonsprodukt.

Allerede har jeg flere som har spurt meg om jeg vet om steder eller aktuelle problemstillinger som studenter kan ta tak i gjennom bachelor- og masteroppgaver innenfor kommunikasjon. Det er absolutt en mulighet jeg mener flere bedrifter bør benytte seg av.

En annen måte å hjelpe en student inn i arbeidslivet på er å tilby en fleksibel stilling ved siden av skole, som kan tilpasses timeplanen. Mange studenter ønsker gjerne kommunikasjonserfaring ved siden sv skolen, men har ikke råd til å ta for eksempel internships fordi de trenger inntekt. Jeg får hjelp av flinke Alejandro noen timer i uken. Det første han fikk beskjed om å gjøre var å gjennomgå nettsiden vår og nyheter fra den siste tiden for å se hva vi kan gjøre bedre og hva vi kan gjøre mer av. Alejandro får mulighet til å bruke teori i praksis og lære mer om hva man faktisk jobber med som kommunikatør. Jeg får til gjengjeld god og effektiv hjelp, og mulighet til å produsere flere saker.

Jeg tror et av suksesskriteriene for å få en slik stilling til å fungere er å gi tilstrekkelig med ansvar. Dediker egne og faste arbeidsoppgaver til studenten, slik at de får et planleggings- og oppfølgingsansvar. Konkrete tilbakemeldinger er selvfølgelig også svært viktig.

Som student fikk jeg muligheten til å lære mye i jobb ved siden av skolen. Først i kommunikasjonsavdeling på BI hvor jeg jobber med web, så som informasjonsrådgiver i Vann- og avløpsetaten og så en liten tur som frilanser i PR-byrået Zynk. Gjennom disse jobbene har jeg selvfølgelig lært mye om kommunikasjon. Det var som student like viktig at det jeg lærte på skolen kunne testes ut i praksis. På den måten fikk jeg se teorier og tanker som fungerte godt i skoleoppgaver, men som ikke fungerer like godt i jobben. Teoriene som faktisk fungerte gjorde at jeg fikk lyst til å lære mer om kommunikasjonsteori. Slik ble læringslysten på skolen bedre av at jeg jobbet mye ved siden av studiene.

Så, avslutningsvis vil jeg si: gi en student en mulighet til å lære mer om faget, og få spennende tanker, forslag og kunnskap tilbake!

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Første erfaring med taleskriving

Jeg husker første talen jeg holdt, som tredjeklassing på Hempa skole i Brumunddal. En 17 mai-tale som var kyndig ført til pennen av lærerne som skrev om grunnloven og historien bak flagget vårt. Ikke spesielt lærerikt altså, med unntak av at jeg fikk kjenne på det kicket det var å holde tale for flere hundre mennesker.

Taler hadde vi heller ikke mye om på BI (desverre). Etter at jeg begynte i YTF har det blitt noen taler og høringsutspill. Disse talene har stort sett vært basert på handling, enten ved at vi selv skal gjøre noe eller at vi forventer at andre skal gjøre noe. Jeg har hatt veldig god hjelp av Ken Roger, nå advokat og tidligere politiker. Politikerspiren stikker frem med en gang en tale står på trappene. Slike ting som «finn stemmen til den som skal holde talen» og «sørg for poengterte poenger» som tidligere bare har vært ullent lesestoff, fikk nå innhold. Ethos, logo og pathos i praksis der altså.

Her er en oppsummering fra sist runde med taleskriving:

  • Ett poeng bør ikke være lenger enn tre setninger
  • Del opp poengene fysisk på arket (lettere å lese opp og sørger for at poengene forblir poengtert)
  • Gjør litt bakgrunnsresearch om taleren og finn enkle fakta som kan knyttes inn i talen (for eksempel hvor personen er oppvokst, situasjoner han/hun ofte befinner seg i etc)
  • Start med situasjonensbeskrivelsen, fortsett med fakta, avslutt med handling
  • Få flere til å lese talen høyt. Det avdekker setning og ord som kan være naturlig for deg, som ikke fungerer for andre

Det jeg kunne bidra med av kunnskap om taleskriving har jeg lært av Odd Hoen-Sevje: Unngå å henvis til «dette» så langt det er mulig. De færreste husker hva «dette» betyr selv om det sto i forrige setning.

Tar i mot tips til gode bøker og artikler om taleskriving med takk!

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Undersøkelser som kommunikasjonsverktøy

På skolen lærte vi mye om undersøkelser, analyser – og ikke minst etikk. Undersøkelser er et flott verktøy for å skape oppmerksomhet om en sak, men gir også muligheter som kan misbrukes. Under studiet på BI brukte vi undersøkelser hyppig, inkludert i bacheloroppgaven. Gudsjelov for det! Evnen til å tenke kritisk om responsen – samtidig som man vurderer hvilke spørsmål man trenger svar på for å kunne utforme et budskap har vært nyttig.

Sosial dumping i transportbransjen ble den første saken jeg skulle belyse med en undersøkelse i jobbsammenhengen. Denne undersøkelsen skulle balansere to behov:

 

  1. Inneholde nok informasjon til å kunne brukes som dokumentasjon i et allmenngjøringskrav
  1. Inneholde svar som kunne gi interessant overskrifter

Nå kan dette være to sider av samme sak, men jeg vil påstå at lønninger ned til 5000 kroner er mer interessant for media enn hvilke byer sjåførene kommer fra, selv om sistnevnte kan være interessant for oss med tanke på oppfølging.

Utklipp av overskrifter

Stiller journalister spørsmål?

Det er mange krav til gode spørreundersøkelser. Etter å funnet ut av ønskede saker i etterkant og hvilke spørsmål som var nødvendig for dokumentasjon, tok jeg kontakt med ulike forskere for å få tilbakemelding på spørsmålene. Jeg er utrolig takknemlig for svarene vi fikk. For min del gav det en betryggende følelse at vi kunne stå inne for svarene i etterkant, når journalistene kontrollerte det vi hadde spurt om. For det gjorde de faktisk.

På BI fikk vi alltid høre at undersøkelser ofte ble misbrukt, fordi journalistene ikke sjekket utgangspunktet. Det gjorde de definitivt her. Jeg fikk flere ganger oppfølgingsspørsmål om svarene, og hvordan vi hadde kommet frem til ulike sammendrag av svarene.

Vi valgte også å gjennomføre undersøkelsen selv. Dette var rett og slett fordi de samtalene vi hadde med sjåførene etter at de hadde svart var viktig for videre oppfølging og ulike saker vi kan bruke i mediesammenheng. Det er selvfølgelig en svakhet at undersøkelsen ikke er gjort av en uavhengig part, men vi har i rapporten vist frem skjemaet som ble brukt og oppsummert mulige feilkilder.

Kommunikasjonsmessig fikk vi en stor fordel av antall sjåfører som hadde svart. I utgangspunktet hadde vi et håp/mål om 150 sjåfører. I løpet av tre dager svarte hele 500 lastebilsjåfører på vei inn i Norge på spørsmålene. Dette gjorde at både vi og journalistene i større grad stolte på analysene i etterkant.

 

Så, hvordan bruke undersøkelsen?

Vi hadde på forhånd definert at lønn var det mest interessante svaret, av alle spørsmålene som ble stilt. Lønn ble derfor behørig analysert, både gjennom ekstreme verdier som ”lønninger ned til 5000 kroner i måneden før skatt” til gjennomsnitt ”Sjåførene på vei inn i Norge tjener i gjennomsnitt 1800 euro i måneden”.

Lønn gikk igjen i medieoppslagene både mens undersøkelsen pågikk, i mediesakene før analysene ble gjennomført og i lanseringen av rapporten.

Lønnsresultatet skapte store overskrifter og vi fikk satt fokus på saken vår. Jeg skal definitivt bruke undersøkelser ved flere anledninger senere, selv om det er både tidkrevende og ressurskrevende.

 

Så, til slutt noen erfaringer:

Trygve Hegnar
Finansavisen 13.08.
  1. Velg hvilke sak du vil belyse – mange klarer ikke velge og ender opp med alt for
    mange spørsmål (og det er lov å si nei når andre påpeker hva du bare MÅ ha med)
  2. Tenk over overskrifter på forhånd – hva tror du vil skape oppmerksomhet?
  3. Spør om tilbakemelding fra uavhengig parter. Dette er spesielt viktig om du skal gjennomføre undersøkelsen selv.
  4. Hvis mulig; husk å spørre noen av respondentene om saken du har valgt i etterkant av svarene, kanskje det dukker opp flere interessante aspekter som kan brukes senere?
  5. Lag en enkel rapport. Jeg vil gjerne at journalister og andre som skal lage saker eller komme med utspill skal lese resultatet . Da kan det ikke være for tidkrevende å komme seg gjennom.

.. Så nå gjenstår det bare å overbevise Trygve Hegnar og alle andre om at sosial dumping i transportnæringen er feil.

 

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Indre motivert av fagforbundsarbeid?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri har hatt et bevisst forhold til det å være organisert. Ikke før jeg begynte i Yrkestrafikkforbundet, og virkelig så verdien i det å stå sterkere sammen. I YTF er jeg så heldig å få jobbe med kommunikasjon i mange former, og på en middag på lørdag ble jeg utfordret til å mene noe om motivasjonen til ansatte i fagforeninger. Vedkommens påstand var at «ansatte i fagforeninger er motivert på en annen måte enn for eksempel ansatte i private bedrifter.» En interessant påstand som jeg ikke umiddelbart var enig i, men det fikk meg allikevel til å tenke på hva private bedrifter kan lære av fagforbund når det gjelder å motivere sine ansatte.

Først litt motivasjonsteori: det antas at man blir motivert på to ulike måter, internt og eksternt.

1. Internt. Dette vil si at det er indre faktorer som gjør at du blir motivert til å gjennomføre en oppgave. Slike faktorer kan være at du ønsker å se resultater, du synes oppgaven i seg selv er morsom og betydningsfull eller at du vil lære noe nytt.

2. Eksternt. Dette er faktorer utenfor deg selv som fører til motivasjon. Eksempler på dette er lønn, andre materielle goder eller en fin stillingstittel.

Mange opplever å være internt motivert når man begynner i en jobb. Om det derimot blir lagt for mye vekt på de eksterne faktorene, slik som lønn, vil dette kunne overstyre den interne motivasjonen.

Det er selvfølgelig noen som mener at ekstern og intern motivasjon ikke har betydning, men at det er det valget du tar etter ytre og indre påvirkning fører til motivasjon for å gjennomføre oppgaven.  Men, jeg velger her å bruke prinsippet om intern og ekstern motivasjon videre, fordi jeg mener det har noe ved seg.

Så, tilbake til hva private bedrifter kan lære. Jeg begynner med meg selv som eksempel. Når jeg begynte i YTF i oktober var min viktigste interne motivasjon at jeg hadde fått en morsom jobb med masse utfordringer (pluss at jeg fikk relativt frie tøyler til å ta tak i de utfordringene jeg så.) Dette tør jeg påstå er en indre motivasjon man kan oppnå i flere liknende stillinger. Etter en stund, når jeg lærte mer om bransjen og de utfordringene medlemmene våre møter hver dag – var det ikke lenger de samme faktorene som var det viktigste for meg motivasjonsmessig.

Det som nå får meg opp om morgenen er det faktum at den jobben jeg gjør faktisk kan ha en betydning for hverdagen til andre. Jeg har muligheten, gjennom å jobbe godt og målrettet, til å bidra til at flere får en bedre arbeidsdag. Jeg gikk fra å ha en spennende jobb som jeg potensielt også kunne hatt hos andre organisasjoner, til å få en jobb som er unik akkurat der jeg er. Det er dette jeg tror mange i fagforeninger motiveres av. Det å se sin jobb i en større sammenheng, og at man sammen kan oppnå reelle, positive forandringer.

Akkurat dette tror jeg mange private bedrifter kan lære av. Det å forklare hver enkelt jobb i en større sammenheng, også ut over det økonomiske. Jeg antar at mange private bedrifter ønsker å tilby gode lønninger og andre materialistiske ordninger for sine ansatte, men kanskje det i stedet for bonuser er mer lønnsomt å finne ut av hvordan din bedrift positivt påvirker verden rundt seg. Mange bedrifter kan tilby bonusordninger, men det er ikke sikkert alle kan tilby det unike din bedrift ønsker å oppnå. Vårt mål er skape en arbeidsdag å leve med og en lønn å leve av, og dette gjennomsyrer det meste av vårt arbeid. Hva er din bedrifts mål, er det noe større enn å slå fjorårets salgsrekord?

Kanskje kan arbeidet med slike målsetninger føre til ansatte som blir litt lenger og gir litt mer i tiden de er i akkurat din bedrift.

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather