By Admin

O_mat

Når lille nekter å spise med skje

Helt siden O var 4 måneder har hun nektet å få servert mat med skje. Det tok mange måneder før hun godtok at vi puttet mat i munnen hennes, så før den tid var det kun det hun klarte å spise selv om gikk inn. I begynnelsen til min store frustrasjon. Det hjalp ikke akkurat med kommentarer på at «jammen, hun må jo lære å spise med skje».

Jeg var så bekymret for at hun ikke skulle få i seg nok mat, samtidig som jeg var redd hun skulle vegre seg mot å spise om vi fortsatte å pushe på å spise grøt og mos. Vi endte derfor opp med å servere henne mat hun kunne spise selv. De første to månedene var det minimalt som gikk inn. Jeg leste litt om baby led weaning, som i prinsippet betyr at barnet lærer seg å spise mat selv.

Babyer har også brekningsrefleksen lang frem i munnen. Det er en stor fordel slik at de ikke setter noe i halsen, men det høres brutalt ut når de brekker maten fremover. Vi har vært forsiktig med for eksempel druer, cherrytomater og tykke agurkbiter som kan settes i halsen, men ellers har hun fått prøve seg på det meste. For å være helt sikker på at vi var forberedt på alt oppdaterte vi oss også på førstehjelp for babyer. Hun har aldri satt noe i halsen og lærte seg raskt å spytte ut hvis det ble for mye. Hun prøvde seg blant annet på et helt vaffelhjerte på en gang, den kom ut igjen nesten like hel.

Vant til vår mat allerede

O_matNå i ettertid er jeg veldig glad hun fikk lov til å prøve selv. Hun utviklet tidlig pinsettgrep og fikk god finmotorikk. Det viktigste er at hun har stor matglede når hun får spise samme mat som oss. Hun har hele veien fått det samme til middag som vi spiser.

Det eneste jeg har forandret er at jeg nå bruker mye mindre salt i maten. Bra for O, bra for oss! Vi har ikke holdt igjen på for eksempel løk, hvitløk og urter. Ettersom hun har fått samme mat som oss har jeg måtte lese meg litt opp på hva som kan være farlig for babyer. Vi holdt for eksempel på å gå på en smell med spinatsuppe. 

Etter at hun hadde lært seg å både tygge og svelge (som er motsatt rekkefølge sammenliknet med de som får grøt/mos, som svelger først og så lærer seg å tygge) godtok hun også å få mat med skje. Det var veldig greit når hun akkurat har fått på seg ren pysj eller hvis vi er ute med lite vaskemuligheter.

Hun har for øvrig vokst som hun skal og har ikke hatt problemer med for lav vekt. Nå er vi kommet dit at det er gøy å prøve å spise med gaffel og skje, bare at hun nå skal bruke redskapene selv!

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
img_1306

Tom pult, tomt hode – eller?

Lest den spøken om at sånn skrivebordet ditt ser ut, ser det også ut i hodet? Tror det var tilfelle for meg, når pulten var kaotisk.

img_1306
Tom pult etter hver arbeidsdag.

Når jeg begynte på jobb igjen var kontoret helt ryddet uten masse papirer. Jeg kan ha en tendens til å samle på alt, og ikke være spesielt flink til å kategorisere alt i mapper.
Med mye å gjøre på mange fronter er ikke dette en spesielt god egenskap. Ting kan bli glemt og det er slitsomt å skulle huske på alt. Jeg har hørt en gang at man har kapasitet til å huske ti ting man skal gjøre, alt utover det blir glemt. Ti ting i jobbsammenheng er egentlig ganske lite. Jeg ble også sliten av å føle at jeg ikke hadde oversikt.

Derfor bestemte jeg meg for at når jeg begynte på jobb igjen skulle jeg være mer systematisk og ryddig. Det er lett å si, men ikke alltid like lett å gjennomføre når det ikke faller seg naturlig.

Jeg har derfor måtte innføre noen regler for meg selv:

1. Alle papirer skal sorteres eller kastes med en gang etter bruk
2. Pulten skal være ryddet etter hver arbeidsdag
3. E-posten skal være sortert i mapper eller slettet ved slutten av arbeidsdagen, så langt det lar seg gjøre

I tillegg skriver jeg lister. Motiverende å streke ut en fullført oppgave og hodet mitt slipper å huske på de ti tingene. Tankekapasiteten kan derfor brukes til den faktiske jobben som skal gjøres.

Foreløpig føler jeg at jeg jobber mer effektivt og er mindre stresset. Jeg har tidligere lest en sak at de som er veldig kreative har rotete skrivebord, men jeg vil påstå at jeg klarer å være mer kreativ når hodet ikke er opptatt av å stresse med alt jeg skal huske.

Etter fire uker har det også blitt en vane å rydde pulten og e-posten, så nå tenker jeg ikke lenger over at jeg gjør det. Og så deilig det er å komme på et ryddig kontor på morgenen a gitt! Har du noen tips til en mer effektiv arbeidsdag?

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
PR-styret

Livet som potet

PR-styret
Den gang da i 2011, når jeg var PR-student på BI.

Som student var jeg litt usikker på hva jeg kunne forvente av å jobbe i kommunikasjonsbransjen. På BI hørtes det ut som man måtte være tusenkunstner for å bli god i kommunikasjonsfaget. Du må kunne ta bilder, filme, skrive, være teknisk begavet, forstå økonomi, være dreven og oppdatert i alle SoMe-kanaler, kunne grafisk design, være politisk aktiv, lese nyheter konstant, snakke godt, presentere godt, være en støtte for sjefen, arbeide for god internkommunikasjon og være streng med medarbeidere som ikke følger designmalen. Blant annet.

Jeg jobbet hardt og lenge for å mestre alle disse kravene med en gang, det var jo det som skulle til for å bli god. Å joda, det er ganske nyttig å håndtere størsteparten av disse oppgavene. Som kommunikasjonsansvarlig må du være potet, og bidra i alle av organisasjonens kommunikasjonsoppgaver. Jeg er eneste som jobber med kommunikasjon hos oss, og hverdagen er dermed både spennende og variert.

MEN: Du trenger jo ikke kunne alt. Det lønner seg å støtte seg på folk som er virkelig gode i sitt fag.

Grafisk design er for eksempel ikke min sterkeste side. Jeg blir frustrert bare jeg åpner Indesign. Når jeg først har prøvd meg på å lage en plakat eller brosjyre ser jeg at det ikke ser bra ut, men jeg aner ikke hvordan jeg skal få til å funke bedre.

Jeg har derfor stort sett brukt grafiske designere til det som skal se pent ut, slik at jeg heller kan bidra med det jeg er god på – innholdet. Mer kostnadseffektivt fordi jeg slipper å bruke tid på noe jeg ikke får til, mye mindre frustrasjon i hverdagen og resultatet blir bedre.

Bilder er en annen ting på lista jeg ikke får til godt, spesielt portretter. Jeg kan helt fint håndtere et kamera, og får til ålreite illustrasjonsbilder når jeg må. Men til brosjyrer, pressebilder og annet materiell som må se proft ut, bruker jeg også en proff fotograf. Folk driver med det de er gode på for en grunn, og det er viktig å se sine svakheter.

Jeg tror kommunikasjonsarbeidet blir bedre om man har mulighet til å outsource de oppgavene man ikke føler man mestrer, slik at man kan bruke mer tid på det man kan. Kanskje du også lærer noe av de andre flinke folkene på veien?

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather
image

JobbIda back in business

image
Jeg har fått dreisen på sminken igjen også!

Plutselig var permisjonstiden over, og jeg skulle koble på jobbIda igjen. Og gud så godt det var! På forhånd gruet jeg meg litt til å starte. Det føltes veldig rart å ikke skulle være mammaIda på fulltid lenger. De siste ukene før påske ble jeg likevel ganske utålmodig.

Slike ting som å drikke en varm kaffekopp og gå på do i fred er ting jeg opplevde å savne i permisjontiden. Det var et høydepunkt å kunne hente seg kaffe, drikke den varm og ikke være redd for at små fingre skulle få tak i koppen og velte den.

Det var jo mer enn de små tingene som kaffe og toalettbesøk som var herlig med jobbstart. Tenk å kunne snakke om noe annet enn søvn og krabbing a gitt! Det tok en halv dag med mammavondt i magen, og så var jobb-hodet koblet på igjen. SmåpratIda tok derimot litt lenger tid før hun var på plass, jeg hadde jo ikke pratet om annet enn baby i snart ett år. Nå har det justert seg også, hvertfall inntil noen spør om hvordan det går hjemme.

Travel start og lite tid

Ettersom jeg jobber i en fagforening er våren hvert andre år ganske travel, da vi har hovedoppgjør. Det var to uker fra jeg begynte på jobb til hovedoppgjøret startet. Her skal alle medlemsgruppene våre ha informasjon om sitt oppgjør, både før, under og etter forhandling. Medieinnsalg er også en av oppgavene knyttet til de største oppgjørene våre. I tillegg til å forberede oppgjør var en kollega og jeg på høring på Stortinget for en uke siden og jeg har jobbet mye med en ny medlemsgruppe.

Jeg satt virkelig pris på en travel start, så jeg ikke savnet kos og lek. SnapChat er en stor fordel, så mange koselige filmer og bilder fra hjemme-pappa Andreas. Opplevde også å ha mer energi når jeg kom hjem til lek og moro etter jobb enn når jeg gikk hjemme hele dagen.

Som fersk mamma tilbake på jobb har jeg kjent på behovet for å bli litt lenger på jobb for å bli ferdig, samtidig som jeg vil hjem for å rekke å se mini før hun skal sove. Det har løst seg med tidlige morgener på jobb og lange ettermiddager hjemme. Fordelen med å jobbe digitalt er at jeg kan ta en times jobb hjemme på kvelden etter at mini har lagt seg.

Alt i alt, det er godt å bruke hue igjen og jeg har fortsatt tid til å være den mammaen jeg vil være.

 

 

 

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather

Å planlegge uka

Som kommunikasjonsansvarlig er det mange ulike behov og ønsker som skal oppfylles i løpet av en uke. Som nyutdannet lette jeg etter tips og triks for å lette hverdagen og råd for hvordan behov kunne balanseres. Etter å ha jobbet en stund fant jeg ut av noe av det viktigste for meg var å planlegge uka. I tillegg måtte jeg ha god oversikt over nyhetsbildet og uka som kommer hos samarbeidspartnere og andre relevante organisasjoner.

For å sørge for skikkelig planlegging satte jeg av 2 til 3 timer hver mandag. I løpet av disse timene sjekket jeg kalenderen til alle relevante organisasjoner, Stortinget og så over nyhetsbildet. Deretter planla jeg alle sakene vi skulle skrive eller kommentere den uken, og satte opp dedikert tid i kalenderen til dette. Det å sette av tid i kalenderen er spesielt viktig, ettersom uka fort fyller seg opp med møter og avtaler. Jeg planla også statusoppdateringer på Facebook og Twitter.

I tillegg måtte andre oppgaver planlegges inn. Jeg skrev ned en liste over både stort og smått som måtte huskes. Det hjelper veldig på stressnivået å skrive ned alt i stede for å prøve å huske på alle småting som nevnes.

Dette ble oppsummert på tavla med følgende overskrifter:

IMG_6323.JPG

Absolutt et enkelt virkemiddel, men det var det som skulle til for å jobbe mer strukturert og med mindre stressfølelse.

facebooktwittergoogle_plusredditpinterestlinkedinmailby feather